Andre veteranmopeder:
Mopeden ble oppfunnet av Euge´ne og Michel Werner, framvist i Parissalongen i 1897. De første hadde motoren montert horrisontalt over bakhjulet eller forran styret. Ordet moped er egentlig svensk og dannet av mo fra motor og ped fra pedal eller muligens velosiped. Tidligere ble det danske ordet knallert benyttet.
RAUFOSS 114 1962 MODELL. Eier/foto:Erik Olsen.
START
Start mopeden hadde 49 ccm Ilo motor. Det hevdes dette er Norges første moped, produsert av Hans Anton Nilsen senior. Sykkelmerket Start ble grunnlagt av hans far i 1905. Hans Anton Nilsen lærte faget og hentet inspirasjon om motorsykler og mopeder ved Fichtel & Sachs fabrikkene i Schweinfurt i mellomkrigstiden.
Etter å ha hatt hell med seg i produksjon av bl.a sykkeldeler, satte han igang sykkelproduksjon på Oppegård noen få år etter krigen. Produksjonen av mopeder startet ca. 1952. I 1955 brant hele varebeholdningen i en større brann, og produksjonen av mopeder og sykler kom aldri igang igjen på Oppegård . Start syklene ble senere produsert hovedsakelig i Tyskland. Denne virksomheten er idag endel av Sportshuset a/s som driver stort i sportsbransjen med en rekke butikker i Oslo området. De har beholdt Start merket på sine sykler. En Start moped sto tidligere på teknisk museum, men er ikke i samlingen der lengre. Muligens var den utlånt av en privat eier. Det ble også solgt Start sykler med HMW motorer og en Start 98 ccm hadde også godkjennelse hos veidirektoratet. Hans Anton Nilsen senior døde i 1998 nær 85 år gammel.
Kilde:Tom Rognstad, Hans A. Nilsen junior og veidirektørens rundskriv nr .2 1957
Eikenes Ducati, foto og eier:Carl Anders Hørtvedt, Kongsberg
EIKENES DUCATI
Eikenes reklame.
Kåre Eikenes hadde en ganske omfattende sykkel/moped produksjon i Oslo. Han hadde også en typegodkjenning i Sverige. Han skrev boka sykkelmotoren som omhandler bruk og stell av sykkelmotorer først på femtitallet.
Jeg kjenner til to modeller påmontert Italiensk 4 takts Cucciolomotor. Produsert først på 1950 tallet. Også to modeller med HMV motor er produsert.
Type 1
Høye ramme nr. 6-8 siffer Sølvgrå farve. Jøs fornav, italiensk baknav. Ducati`s lysegrå bensintank montert under bagasjebærer. Relativt sjelden.
Type2
Rammenr. med lave verdier, 3- sifret. Bare rette rør i ramma. Blå sigarformet bensintank festet framme på ramma. Webb gaffel med sentral fjær og friksjonsdemping.
Kilde: Carl Anders Hørtvedt/boken om sykkelmotoren av Kåre Eikenes.
Type 3
Eikenes HMV . Reddet fra fyllinga. Foto:Bjørn Hembre
Eikenes produserte også en moped (sykkel) med HMW motor tidlig på 50 tallet . Den hadde to kjeder. En fra motor og en fra pedaler.Framgaffelen var av typen Ideal og hjulene var Jøs .Mitt eksemplar er mørk blå.
Type 4.
På slutten av femtitallet ble det produsert en Eikenes ( muligens bare montert) , som er identisk med HMV mopedene som ble solgt i Europa forøvrig. Den er også solgt som HMV moped i Norge.
BOBBY
Sykkel med Tysk Velmo motor 32ccm ga 0,9 hk. Produsert i Oslo, muligens av Ingvald Nielsen.
FANTOM
Produsert ved Norsk sykkelmotor fabrikk i Drøbakk
Et Eikenes produkt med tysk Elienriede-motor, montert over framhjulet på sykkelen. Denne mopeden ble godkjent og eksportert som norsk produsert moped i Sverige.
Kilde: To hjul 1hk ( bok fra vandreutstillingen om mopedens tid i Sverige).
G.NORDBY
G.Nordby sykkelfabrikk produserte sykler med hjelpemotor.
STELLA
Sykkel på montert Cucciolo motor solgt av Jensen sport Oslo.
FRIGG
Sansynligvis en norsk knallert.To stykker befant seg i Rennebu i Sør-Trøndelag i 1947. Halvard M.Lie i Hedalen produserte Frigg sykler på 20/30 tallet. Om dette er disse syklene med hjelpemotor vites ikke. Frigg Sport var sykler fra Tønsberg.
Kilde:Klubbavisa til Trøndelag veteranvognklubb nr. 4 1994.Medlemsbladet Radiatoren for Valdres veteranvogners venner 1997.
I.C.M./J.C.M.
I. Christian Mikkelsen A/S, Horsens i Danmark, produserte knallerter, dels med navnet I.C.M. dels med navnet J.C.M.I 1957 fikk Mikkelsen godkjennelse på en Zweirad Union 3 girs motor for montering i sine rammer. Godkjennelses nummeret TU-M124B er slått inn bak på motoren.I godkjennelses papirene i Danmark står det at godkjennelsen gjelder kun for J.C.M. rammene, men motoren kan også godkjennes for bruk i J.C.M. Norsk Sport, produsert av Jonas Øglænd , Norge. Omfanget av denne produksjonen er ikke kjent.
Kilde: Danske knallerter av Villy Paulsen.
STAFETT
Knallert produsert av Flani fabrikker Ophus & Erichsen ( kjent racerkjører Ragnar Erichsen) , Slattum- Nittedal på 50tallet.
Flani fabrikker i Nittedal lisensproduserte egne mopeder, basert på importerte deler (BFC i Danmark) og egenproduserte deler. Fire typer ble produsert. . Fabrikken opphørte i 1958. Det ble produsert ca 2200 mopeder ved fabrikken.
Trollet. Knallert bakskjerm for montarsje på sykkel 1950-52 . Den ble kalt Trollet.
Modell S-50 med kilereim/kjede 1952-54. Den hadde en kilereim overføring som clutch, slik at motoren "nikket" når clutchhendelen ble benyttet. Denne nikkingen ble ikke benyttet på de danske modellene. De hadde imidlertid en dekompresjonsventil til bruk ved start og stopp.
stafett.
Modell 1954-56 .Denne hadde to trinns vrigir. (to clutcher med hver sin primækjede med forskjellig utveksling. Dette kan vel ikke betegnes som en automat slik mange tror. I Norge ble disse muligens bare levert i fargen blå med grå tanksider. I Danmark ble den levert blå, rød, sort og muligens gul og grønn.
Modell med plateramme og lang sal 1956-57
Kilde: Nils Nicolaisen ,Arild Syversen og avisa Varingen.
NIDAROS MOPEDEN
Nidaros.
Produsert av LEFSTADS SYKKELFABRIKK i Trondheim fra 1956-58. Johan Lefstad startet denne fabrikken i 1892. Produkasjonen startet med snurrebasser. Noe senere var det sykkel som fanget hans interesse, først import så egenproduksjon. Nidaros sykkelen var kjent som et kvalitetsprodukt fra 1920 årene og framover til 1960 tallet. Nidaros mopeden hadde lisensprodusert ZUNDAPP-motor 255 fra RAUFOSS. Rammedelene, tank og skjermer til denne mopeden ble kjøpt hos Nyman/Cressent i Sverige. Andre deler ble kjøpt i Tyskland og andre steder i Europa. Egne metall dekaler og merker ble produsert. Sveising, montering og lakkering ble utført hos Lefstad. Mopeden ble solgt fra Lefstads sportsforretning, men også andre sports og bilforhandlere solgte denne mopeden en tid. Denne fabrikken drev sannsynligvis den nordligste motoriserte kjøretøy fabrikasjon som har funnet sted i Norge. Sportsforretningen er en av de eldste i Norge.
Kilde: Adresseavisa og Arbeideravisa , Edvin Løseth.
NIDAROS MED SACHS MOTOR
En Nidaros moped ble også solgt noe tidligere. Den var av svensk opprinnelse, muligens Monark eller NV. Den hadde Sachs motor og lignet på Tempo Handy, men hadde mindre hjul og en annen framgaffel med botten lenk. Om noe var egenprodusert er usikkert.
Kilde: Olaf Krøtøy.
Boy.
Denne mopeden ble solgt av S. Eckell Johnsen i Oslo. Arild Hjelmaas har restene av en slik moped. Den hadde montert en Zundapp motor med pedaler fra Raufoss. Ellers kan deler av den minne litt om Tempo Comfort, men rammen er ulik.
Kilde: Arild Hjelmaas.
VIKING
50 ccm Sachs A.Gresvig Oslo.
Kilde: Bladet Teknikk og hobby nr.2 1957.
KNALLERT JUNIOR
49 ccm B. A. Berg co Oslo.
Godkjent i veidirektørens rundskriv nr.2 1957
GRESVIG MOPEDEN
Gresvig sykkelfabrikk produserte en egen moped med østerisk HMV motor. Prototypen ble presentert på Aksel Gresvigs 80 års dag (16.08.1956). Mopeden som hadde mange egenproduserte deler, ble fremstilt ved Gresvigs sykkelfabrikk på Alnabru i Oslo. Det ble produsert ca.2000 stk. Fabrikken het tidlig i dette århundrede Nyrop og Gresvig og holdt da til i Storgt.20. Fabrikken forandrett navn fra Gresvig sykkelfabrikk til Gresvig sykkel og mopedfabrikk a/s, på femtitallet. Salget opphørte ett stykke ut på sekstitallet.
Gresvig.
GRESVIG ZUNDAPP COMBINETTE
Gresvig sammenstilte også Zundapp Combinette i Norge. Modell 405 er merket med Gresvig på tanken og på bak- skjermen. Zundapp Combinette 405 hadde Zundapp motorer som var lisens produsert ved Raufoss. Combinette 423 S var merket Zundapp på tanken og hadde Zundapp motorer fra Tyskland. Disse hadde en stor G merket på sidene under sete. De var nok hel tyske.
Gresvig Combinette 1954 med Zundapp motor fra Raufoss.
Kilde : Bjørn H. Syversen og Birger Gjevre.
Gresvig Zundapp Berlinette.
Gresvig Zundapp Berlinette ble solgt i 1959.
STARUT
Moped/scooter sammensatt på Flani fabrikker i 1957. Ca.150 stk ble produsert.
Kilde: Reklame materiale.
ESTLANDER 220
50 ccm produsert /montert ved Flani fabrikker. Godkjent i veidirektørens rundskriv nr.2 1957.
Nsu montert på Brandval
Nsu Quickly ble montert på Brandval i Kongsvinger. Dette foregikk på Nordre Gjølstad gård. Det var Olsen & Kolberg som sammen med et Oslofirma sannsynligvis B. A. Berg & Co, som sto for denne virksomheten. Olsen & Kollberg hadde også utsalg og verksted i Kongsvinger sentrum.
Kilde: Vidar Svarttjernet.
TERMOPEDEN
Termoped Victoria.
Termoped M34. Også solgt som Termoped F.
Termoped Standard og F.
Termoped Tomos eier: Kjell G. Grøtte Selbu.
Produsert ved TERMOLUX FABRIKKER i Skien. Samvirkelagenes bidrag til å løse transportproblemene i 50-årene. Kooperasjonen var en tid engasjerte deltakere i kampen mot monopol kapitalen. Man skulle ikke handle av kapitalister og man skulle også handle norsk. I en streikesituasjon startet kooperasjonen til og med en tobakksbedrift for å skaffe arbeiderklassen den nødvendige tobakken og for å ramme de andre private tobakksfabrikkene. Tobakk ble sett på som uskadelig og et nødvendig nytelsesmiddel for folk flest.Tidene har forandrett seg.
Termolux lisensproduserte mopeder fra bl.a. Victoria, Monark og Tomos (Jugoslavisk Puch). Termolux produserte også den norske vaskemaskinen Bjørn. Arbeidsplassene var populære og arbeiderne hadde mange fordeler. Alle hadde moped hevdes det , og man kunne vedlikeholde den ved bedriften på fritida. Emaljeverket overtok Termolux fabrikker rundt 1965. De engasjerte seg veldig i vaskemaskiner, kjøleskap og frysere( Evalet produkter og senere Evalet Aanonsen). Mopedene forsvant ut av bildet. I 1969 overtok Standard telefon og kabelfabrikk. STK fikk senere problemer med eksporten og var da en del av ITT.
Følgende typer finnes
Termoped V. Lik Victoria mopedene fra Tyskland 2,2 hk og 3 gir. Victoria motor. Gul og svart eller grønn og gul.Topp modellen fra Termolux.
Termoped Standard Ilo motor, 2 hk, 2 gir. Ingen bakhjulsfjæring og verktøyboks under bagasjebæreren.
Termoped M34 (Monark Ilo piano). Er lik Standard , men har bakhjulsfæring og større lykt. Har ikke deksel over styret.
Termoped M51D (Victoria)
Termoped F med Victoria motor 2,2 hk 3 gir.Samme rammekonstruksjon som Termoped Standard , men har deksel over styret.
Termoped F med Ilo motor. Har 2 hk , 2 girs motor og styrekåpe hvor hornet er festet, ellers lik den foregående og Termoped M34.
Termoped 483
Termoped Vicky M550
Termoped T11 (Tomos )
. Kilde:Reklamemateriale fra Termolux fabrikker /Frank Mittet
SPEED MOPEDEN
Produsert ved SKIEN SYKKELFABRIKK. Grunnlagt 1927 innehaver S.Erlandsen. Sykkelmerker Speed og Camping
Kilde. Reklamemateriale fra Skien Sykkelfabrikk, Boka næringsliv i Skien.
RAUFOSS MOPEDEN
Raufoss.
Norskprodusert moped med lisensprodusert Zundapp motor!
TYPER
110 2 gir pedaler.
111 3 gir pedaler.
112 3 gir håndgir kick.
113 3 gir fotgir kick.
114 4 gir fotgir kick.
10. august 1956 ble det undertegnet kontrakt med Zundapp Werke i Tyskland om lisensproduksjon av deres motorer.Disse motorene har et lite rundt Raufoss merke festet til blokka (type 255). Planen var å produsere 5000 mopeder pr. år og delene skulle etterhvert produseres ved Raufoss. Årsaken til denne interessen var at Raufoss måtte omstille seg til mere sivil produksjon. Man så også muligheten for produksjon av gressklippere og lysagregater. I oktober1958 ble det holdt en stor demonstrasjon på Raufoss for 300 sportsforhandlere fra hele Norge. Utviklingsavdelingen arbeidet med en egen RA -moped med tre gir. Planen var å produsere 2000 mopeder i 1959. Det ble omsatt bare 1100 stk. På det meste hadde Raufoss 10% av det norske markedet. Produksjonen ble aldri lønnsom og ble avsluttet i løpet av 1962.
Ved en feil, ble noen Raufosser utstyrt med 3hk motorer og fikk godkjenning som moped. Disse hadde en toppfart på 70-80 km/t. Dette ble etter en tid stoppet. Det ble også laget flere prototyper ved Raufoss ( jeg kjenner til fem), en av disse er bevart og ligner svært på Nidaros mopeden. Muligens er det denne mopeden som ble produsert hos Lefstad.
Mopedproduksjonen er ikke nevnt i bøkene for 75 års jubileumet eller 90 års jubileumet. Raufoss produserte i sin tid også egne kulelager. Raufoss har også produsert Volvo feltvogner og andre deler til Volvo.
Kilde: Reklamemateriale fra Raufoss. RA i skuddlinja 100 års jubileumet til Raufoss a/s 1996. Einar Lilleholt ,Storås
NMV PN 1
Trehjuls varemoped produsert/ montert ved Finse mekaniske verksted. ca.1968. Den hadde 3 girs Sachs motor og skivebremse forran. Mopeden ble produsert i flere eksemplarer . En ble solgt på loppemarked og den nye eieren har ikke omregistrert den.
Kilde: J.P.Brennsund.
MARATON M 33
Svensk Monark moped montert i Norge 1957.Fikk montert Nsu Quickly motor her i landet (I Sverige hadde disse mopedene Ilo motor.) Autorek Kirkegt.7, Oslo
Kilde: Bladet Teknikk og hobby nr.2 1957
APOLLO
Sportsmopeden til Apollo ble montert i Norge med Zundapp motor fra Raufoss. Grøndal og Mikkelsen a /s Oslo.
Kilde: Bladet Teknikk og hobby nr.2 1957
INO-PED
Produsert av Ingw.Nilsen Oslo i1954. 50 ccm Sachs eller Zundapp motor.
GRITZNER
Sykkel på montert Disella hjelpemotor, solgt av Skien sykkelfabrikk.
Kilde: Kontakt med eiere.
SOLOPED
Solcelle ladet tohjuling fra Norges landbrukshøyskole, april 1997. Topphastighet 20 km/t
Kilde:Bladet.
TRØNDERSYKKELEN
Ved Produktutvikling og produksjon ved Fakultetet for maskinavdelingen på NTNU, ble det våren 2000 presentert 12 jetdrevne sykler. Disse var konstruert som en prøve på kreativitet for første års studentene. Syklene var alle forskjellige , men hadde jetmotor og heldekkende vindskjerm i forskjellig utforming. Toppfarten lå på rundt 40 km/ t. Syklene bar navn som Red Devil, Blue Tornado, blue Limmo etc. Det ble stilt krav til god funksjonalitet, nøyaktig beregning av drivstoff forbruk, lav luftmotstand og evne til å beskytte sykelisten mot regn. Støynivået var formidabelt og det krevdes bruk av hørselvern på føreren.
Garasje
