16 innlegg i dette emnet

[Evje]

Forskjellige typer skruer og bolter
Først og fremst: hva er forskjellen på skruer og bolter? Det er egentlig opp til hver enkelt å avgjøre. Slik jeg ser det er en bolt gjennomgående med mutter på baksiden, eller delgjenget. Mens en skrue er helgjenget, og skrues gjerne fast i et gods. Men det er ikke nøye om du blander disse opp med hverandre. Jeg kommer til å blande disse litt, men ikke bry dere om det.
Du tror kanskje at en skrue er en skrue? Det er ikke helt riktig. Det finnes mange forskjellige typer i ulike materialer, etter sine formål. Hovedsaklig er disse laget i lavlegert stål som er behandlet for at det ikke skal ruste. I tilegg finnes det rustfrie og syrefaste, men disse blir lite brukt på kjøretøyer. Flere typer kan nevnes, men det vil du ikke være borti. Hva slags materiale den er laget av står på hodet. I tilegg vil du kunne se dette på skruen etter utseendet. Det vi skal konsentrere oss om er skruer med maskingjenger. Disse er fine, og har lav stigning mellom gjengene, kontra f.eks. en treskrue. Disse er ikke laget for å skrus ned i et materiale, men de skal skrues ned i et gjenget hull, eller så skal de ha en mutter på baksiden.

Innenfor denne typen skruer og bolter finnes det mange typer, for eksempel delgjenget og helgjenget. Her er det viktig å vite at skruer har både grove og fine gjenger. Grovegjengede skruer brukes gjerne der hvor du skal skru til med mye moment (som jeg vil komme tilbake til). Finegjengede brukes gjerne der du ikke trenger mye moment, og for eksempel hvor det skal være tett. Men her er det veldig opp og ned. Det viktige er å ikke blande disse, for de passer ikke sammen. De som du vanligvis får kjøpt i butikkene, og hos jernvaren har samme gjengetype og passer stort sett overalt. De begynner som regel med fine gjenger, og så blir de grovere for hver gang du øker dimensjonen. Skruer og bolter blir skilt fra hverandre etter ytterdiameter på gjengene og lengden uten hodet. Altså en Sekskant M6x15 skrue har 6mm gjengeparti, er 15mm lang og har et sekskant-hode. Det er verdt å vite at benevnelsen på skruen sier ingenting om den er hel - eller delgjenget, eller om finhet/grovhet. I tilegg sier M'en i begynnelsen at den er metrisk, altså at det går i mm og ikke i for eksempel tommer. Tommer er en annen måte å regne på, og brukes hovedsaklig i USA og England, men dette er på vei ut. I verden ellers er det metrisk som gjelder. Forskjellen på tommer er at du bruker 1 tomme (2.54 cm) som et utgangspunkt. De forskjellige dimensjonene måles i brøkdeler, slik at f.eks. 3/8" blir tilsvarende M10. Når det gjelder gjenger teller du gjenger per tomme, f.eks. 16. Det vil ikke si at bolten har 16 gjenger, men at den har 16 gjenger per lengde. Her som alltid har du også grove og fine gjenger.

Her er et eksempel på ulike typer gjenger:


Links
Links, eller omvendte gjenger går andre veien i forhold til vanlige veien. Disse er ikke vanlige, og du er skjelden innom det. Men du kan finne det på for eksempel enkelte gassflaskeregulatorer, samt sentersuttere på biler. Links brukes gjerne på aksler pga dreieretningen (rotasjonstretningen). Dette er fordi det at skruen/mutteren vil heller stramme seg når den er skrudd på samme vei som den akselen roterer. Links brukes også til grisepikk, eller skrueuttrekker. Her drar du fordel med at du borrer et hull i en fastlåst/knekt skrue, og skrur inn annen skrue. Denne skrur du inn omvendt vei (mot klokka), og når den til slutt tar tak, vil den ta med seg den ødelagte skruen og skru den ut.

Muttere
Det trenges ikke si så mye om dette, men alt som har med gjenger blir de samme som på skruer og bolter. Det finnes også forskjellige typer av disse, hovedsaklig vanlige muttere og låsemuttere. Låsemuttere har en nylonring, som brukes for å skape friksjon slik at den ikke løsner så lett. Du ser med en gang en låsemutter, og merker det ved at du ikke klarer å skru den helt inn for hånd.


Forskjellige typer hoder
Alt etter hvor denne bolten skal festes, finnes det en bolt med hode som passer best.

For eksempel den vanligste: sekskant (utvendig)


Innvendig sekskant hode (umbrako)


Skrue med hode til skrujern. På fagspråket kalles skruen for en maskinskrue. Denne type skruer bruker der du ikke trenger moment, og hvor du gjerne skal kunne skru den ut lett.


Skiver
Når du skrur ser du ofte at det blir brukt skiver. Disse brukes oftest for å beskytte maling, og plast. I tilegg har de en funksjon med at de gjevner ut rundt der du skrur for å få mest mulig likt press. Skiver får du tynne som tykke, og med forskjellige bredde. Her kan det være greit å vite om sprengskiver. Disse brukes for å forhindre at skruen/mutteren løsner. De ser slik ut:



Verktøy
Det finnes et hav med verktøy, her er de du først og fremst bør konsentrere deg om.

Fastnøkkel (kombinasjonsnøkkel) - ikke-justerbar kjeft

Leddnøkkel
Pipe(nøkkel) - en sylinder med innvendig spor for festemiddelet

Umbrakonøkkel - for et festemiddel med forsenket sekskanthode

Skralle - brukes til piper

Skrutrekker/skrujern - brukes til skruer som oftest har flatt/stjerne-spor

Skiftenøkkel - justerbar kjeft



Moment
Når man skal stramme til en skrue er det viktig å vite at det finnes en grense for hvor mye moment du kan skru de til med før hodet knekker av. Momentet er kraften du trekker til skruen med. På hodet står vanligvis også strekkfastheten til skruen. Strekkfastheten er grensen for hvor mye du kan strekke materialet. Strekkfastheten har sånn sett ikke noe å gjøre med moment, men med typen materiale skruen er laget av. Vanlig strekkfasthet er 8/8, men det finnes ulike strekkfastheter, men dette er du skjelden borti. Der du oftest møter på det er sylindere, ettersom disse vil dunke under motorgange og det vil ikke vanlige skruer tåle. Disse vil knekke, eller løsne. I teorien kan du skru til alt med moment, men det er ikke nødvendig. Det er få ting du faktisk trenger å skru til med moment. Som regel bruker man en momentnøkkel når man skrur til med moment, den ser slik ut:



En annen ting er at når du skrur vil du alltid skru til med et moment du ikke vet helt sikkert. Av den grunn finnes det alltid verktøy som er ment til den dimensjonen av skruer som du skrur på. Derfor bør du ikke bruke verktøy som er for "stort" til det du holder på med, da er faren stor for at du knekker skruene. På skruer og bolter av små dimensjoner bør du ikke forlenge verktøyet, for jo lengre armen på verktøyet er, jo mer moment skrur du med.

Skrutips
Når du skrur av bakhjulet på mopeden din, slår du gjerne på hjulbolten for å få den ut. Dette er en synd, for du skal egentlig ikke slå på gjenger. Da risikerer du å "stuke" de, altså å slå de flate. Store bolter, og gjengestenger bør ikke mistes i bakken, da kan de gå i stykker. Dette gjelder forsåvidt alle sylindriske metall-deler. Slår du de flate er de ødelagt, men det kan oftest repareres. En aksel kan gjerne dreies av, en bolt kan du som regel slipe. Men du har kanskje ikke verktøyet eller kunnskapen til det?
Derfor er det lurt å finne alternative måter, som for eksempel å skru hjulbolten inn eller ut når hjulet, hviler på den eller at den er rustet fast. Du kan også slå på den med gummihammer, eller ha noe mellom bolten og hammeren, men det bør helst være i et materiale som er mykere enn bolten. Andre måter er å for eksempel bruke en fastnøkkel og vippe hodet opp, og når du kommer til, å legge hele kjeften inn under hodet og vippe på det. Ellers går det også å skru ut, samtidig som du presser fra andre siden.

Rundede, fastlåste, knekte og dårlige skruer
Har du rundet hodet på en bolt behøve er du ikke å gi opp, det er mange ting du kan gjøre. Det viktigste du kan gjøre for å unngå slikt er å gjøre rent hodet, bruke riktig verktøy med riktig størrelse, og passe på at verktøyet sitter helt innpå. Det er også lurt å ikke bruke skiftenøkkel altfor mye, du runder sekskanthoder fortere med den. Vær obs på at sjure skruer kan være på grunn av at skrue er skrudd til for hardt, de kan ha dritt på gjengene, eller de kan ha andre skader. Disse bør byttes ut eller evt rengjøres. Vær også obs på at enkelte skruer kan være fastlåste på grunn av rust, og ved noen plasser, for eksempel ved vibrasjoner kan de være skrudd til med loctite (gjengelåsing). Hvis du har en bolt f.eks. gjennomgangsbolt og den sitter bomfast kan det lønne seg å slå i godset rundt eller på bolt-holdet for å få den til å løsne. Et annet alternativ er bruk av varme, helst skjærebrenner. Du kan også bruke kulde for å krympe, for eksempel frysespray. Sjokk er også bra for å løsne ting som sitter godt. I stedet for å fokusere på å bruke mye kraft kan det være lurt å fokusere på å sjokke det. Det vil si å bruke enten luft/elektrisk verktøy. Eller å for eksempel slå med hammer på en fastnøkkel i stedet for å presse den.

Tips for å løsne rundede skruer og bolter:

Sekskant:
Få grep med sveisetang/rørtang
Slå på mindre pipe
Slå på mindre fastnøkkel.
Meisle inn spor til et annet type verktøy
Bruke 6-kant pipe i stedet for vanlig tolvkant (disse sitter tettere)
Legge inn papir, eller et eller annet i pipa for å gjøre at den sitter tettere og slå på hodet
Egne piper for å løsne rundede bolt-hoder
Skrujernhode:
Meisle inn dypere, eller nytt spor
Få grep med sveisetgang/rørtang
Bruke slagskrujern

Umbrako/torx
Meisle inn spor til et annet type verktøy
Slå inn tolvkant
Få grep med sveisetang/rørtang, vannpumpetang, papegøyetang hvis du kommer til
Bruke slagskrujern
Bruke torx-pipe på umbrako
Bruke umbrako-pipe på torx

Har du knekt en skrue, eller for eksempel en pinnebolt? Da kan du for eksempel bruke grisepikk, sveisetang/rørtang/papegøyetang for å skru den ut. Har du først knekt en skrue inni et gjengehull er spennet vekke, og da skal du kunne klare å skru den ut, uten motstand hvis du bare kommer til. Andre alternativer er å meisle inn spor, og bruke skrjuern. Har du for eksempel en knekt pinnebolt (sylinderbolt)? Da skrur du på to muttere, og låser disse to mot hverandre. Da skrur du på den øverste for å skru inn, eller den nederste for å skru ut.

Det finnes også andre måter å gjøre dette på, dette er bare noen tips. Utover dette er rustfjerner, frysespray og varme bra for å løse opp rust, eller brenne vekk loctite.

Tiltrekking
Når du trekker/løsner er det viktig at du bruker riktig verktøy. Med små dimensjoner bør du ikke forlenge verktøyer for mer moment. Du bør heller ikke bruke kroppsvekten din, men skru med håndledd på det minste, underarm på små ting, eller hele armen der du kan trekke til hardt. På topplokk vil jeg anbefale å bruke 1/4" skralle, og skru med håndleddet. Der du trenger mye moment kan du forlenge verktøyet, rykke i stedet for å dra, bruke kroppsvekt, eller luftverktøy. Under tiltrekking bør du der det er to flater som skal mot hverandre, særlig to motorblokkdeler, eller der du har to pakningsflater som skal mot hverandre trekke til gjevnt. Trekker du til ugjevnt/skjevt kan pakningen går i stykker, eller at de delene som skal mot hverandre kan knekke. Særlig på topplokk, eller når to blokkdeler skal sammen, er det viktig å trekke til gjevnt. Ved områder der det er vibrasjoner kan du legge på en låsemutter, evt kontramutter/dobbelmutter. Det vil si at du låser to ting mot hverandre med den ene mutteren, og holder igjen mutteren med enda en. Du kan også bruke sprengskiver, eller stjerneskiver. Stjerneskiver fungerer slik at du legger på to stykk oppå hverandre. Skivene vil spise seg fast i godset de er i mellom, og holde igjen. Loctite (gjengelåsing) kan også benyttes, men da må gjengene rengjøres of avfettes først.

Legg også merke til hva du skrur på, og hvor hardt det er skrudd til når du løsner det. Har skruen skrujern-hode? Da holder det å bare skru inntill. Tenk også over om det er en gjennomgående bolt, eller om den er skrudd ned i et gods. Er den gjennomgående skal du trekke til litt. Er den skrudd i et gods skrur du til den stopper og trekker til en kvart omdreining. Er det plast du skrur intill? Er det motor-boltene? Er det et område med vibrasjoner? En generel regel for meg er at jeg bare såvidt trekker på små skruer og bolter. Særlig på opptil M6 trekker jeg bare med håndleddet/hånden. Dette er fordi at disse trenger du ikke skru til noe særlig, de vil ikke løsne. Og generelt trenger du stort sett ikke trekke til hardt, det er skjelden at bolter løsner. Når du skrur legg også merke til hva slags materiale gods eller skrue/bolt er laget av. Alt annet enn stål i stål bør du være litt forsiktig med å trekke til. Husk at aluminium og messing tåler mindre enn stål.

Hvis du skrur med skralle fungerer det etter min erfaring best å gjøre det slik:
1/4" skralle: opp til M8
3/8" skralle: M6 til M12
1/2" skralle fra M10

" = tomme(s)

Oppgjenging
Kanskje har du opplevd at du har ødelagt noen gjenger ved å ha dratt til for hardt? Det er ikke alltid gjengene kan reddes, men små skader kan man som regel fikse. Til oppgjenging har du to typer verktøy:

Gjengetapp til innvendige gjenger (legg merke til de som har roterende gjenger, disse trenger du ikke å skru tilbake)


Gjengebakke til utvendige gjenger


I tilegg bør du ha et svingjern. Svingjernet oppe er til gjengebakker, mens det nede er til gjengetapper.


Når du skal oppgjenge, er det viktig å vite et par ting. Til oppgjenging har du gjerne tre gjengetapper: starttapp, mellomtapp, slutttapp. Starttappen brukes først, og sluttappen til slutt. Gjengene på starttappen begynner seint, mens til slutttappen begynner de tidlig, slik ser du forskjellen på dem. Men det går fint å bare bruke en tapp. Det er som regel når du kjøper gjengetapper enkeltvis at du får de i sett med 3 stk.

Når du bruker gjengetapper og gjengebakker er det viktig å entre rett. Føl også på hvor hardt du drar til, og når du bør skru tilbake. Under oppgjengingen vil du skape spon som vil legge seg på tappen, derfor skrur du tilbake for å flytte dette vekk. Hvis du skal gjenge opp noe som ikke gjenget, bør du skru tilbake hver gang du har skrudd inn to ganger. Men dette tar du på følingen når du bare får prøvd deg litt. Du kan dra til gjengetapper ganske hardt før de knekker. Etter min erfaring kan en M6 gjengetapp draes til like hardt som en M6 skrue. Men her gjelder det også å først og fremst ikke bruke stort verktøy på en liten gjengetapp. Svingjern er det beste, da presser du bare ned mens du skrur, og holder den rett. Men hvis du ikke kommer til hjelper det ikke med svingjern, og da er skiftenøkkel greit. Du bør også bruke smøring/kjøling når du oppgjenger. Det behøver ikke å være skjærespray, men du bør helst bruke noe som både kjøler og smører, akkurat som når du borrer.

Til oppgjenging bruker du gjengetabeller for å se toleransene på innvendige/utvendige dimensjoner/mål. Gjengetabellen som er lengre oppe i tråden kan brukes til dette. Vær også nøye med å bruke tapper/bakker med riktig stigning! For å sammen]likne gjenger kan du legge to bolter mot hverandre for å se at utvendig diameter er lik, og så legge gjengene på hverandre for å se om de passer. Ellers kan du blande gjengetapper/bakker, bolter og muttere for å sammenlikne gjengene. Gjengestigning kan du sjekke med en gjengelære. Her har du mange søkeblad som du legger på gjengene for å se hvilke som passer. En gjengelære ser slik ut:




Bruk av varme/kulde
Du har kanskje ikke tenkt på hva varme og kulde betyr? Dette kan være til stor hjelp når du ikke vet hva du skal gjøre. Temperaturen gjør nemmelig at noe enten krymper eller blir større, uten at massen forandres. Det er altså volumet som minker eller øker. Et eksempel er en ring: når du varmer den blir den større, og når du fryser den blir den mindre. Det samme gjelder en stang: diameteren og lengden blir mindre når den er kald, og større ved varmen.

Mest brukt er varmen fram for kulden, av flere grunner. Kanskje mest fordi at folk flest ikke har tilgang til noe annet enn frysen. Eksempel på gode verktøy for å varme er varmluftpistol, butanbrenner og skjærebrenner. Skjærebrenner er det ikke så mange som har tilgang til, særlig få har det hjemme. Skjærebrennerens virkemåte er å varme opp stålet til det smelter, og så blåse det vekk. Du kan også bruke den bare til å varme med, men da må du være forsiktig så du ikke smelter godset. Man har også gassbrenner, som er ganske lik skjærebrenneren, men har et annet blåsestykke. Denne kan ikke brukes til å brenne/skjære med. Du kan derimot sveise med den. Den leverer også mindre varme. Til dette bruker man acetylen og oksygen. Vær her oppmerksom på at ren oksygen er veldig farlig, og setter lett fyr på fett og olje.

Bruk av varme til lagre
Skal du sette inn et lager, men det sitter for trangt? Bruk varme. Skal lageret i en ramme så varm rammen og evt frys lageret. Skal lageret på en aksel, varm lageret og evt frys akselen. Her er det bare snakk om et par hundredels mm som skal til. Derfor er det lite temperaturforandring som skal til. Vær obs på at lagre ikke skal varmes opp til mye mer enn 100 grader før det går i stykker. Ved 120-130 grader ødelegger du lageret. Det samme gjelder tetninger, disse består av gummi eller liknende stoffer og dette smelter fort. Vær klar over at når du varmer opp noe for å montere det så kan varmen overføres og spre seg ut, vær derfor forsiktig med å bruke mye varme. Kjøl gjerne ned rett etterpå. Varme kan også brukes til demontering av lagre om sitter i en ramme. Da kan du enten varme opp ytterringen til den er rød, eller sveise inni den. Da vil den bli større, før den vil krympe når den blir kald, til den er mindre enn den opprinnelige størrelsen. Varme kan også brukes spesielt i aluminiumsgods for å løsne lagre, foringer osv som er i stål. Dette er fordi at aluminium utvidder seg mer enn stål.

Bruk av varme til bolter og fastlåste detaljer
Varme kan også brukes til fastlåste bolter, enten de er rustet eller limt. Hvis bolten sitter i et gods kan du varme opp godset rundt for at det vil trekke seg vekk fra bolten. Hvis det er en gjennomgående bolt med mutter på baksiden kan du varme opp mutteren for at den skal slippe taket på bolten. Varmen kan også brukes til å brenne vekk loctite, og vil også løse opp og brenne vekk rust. Vær obs hvis du bruker syrefaste skruer at disse ikke må settes inn i varme områder, disse skjærer seg fortere, særlig under varme.

Varme kan skade
Pass på hvor du bruker varme, dette kan gjøre mye skade. Vær særlig forsiktig ved antennelige væsker, plast og alt som kan smelte og ta fyr. Vær også obs på at det finnes så mange forskjellige metaller og det er ikke alle som tåler like mye varme. Særlig aluminium tåler veldig lite varme. Derfor bør du for eksempel aldri bruke en skjærebrenner på aluminium. I tilegg er også alle disse metallene mye svakere enn stål: særlig ved slag, skrapende verktøy og gripende verktøy (tang). De rundes også mye fortere ved bruk av feil verktøy.


Dette er bare noen tips, og råd og fakta. Det er mye mer som kan sies! Jeg lar tråden stå oppe i tilfelle dere vil komme med forslag eller kritikk

Dette innlegget er endret av Evje: 16 januar 2012 - 16:28

[Håskjold]

Kjekk info dette her ja,men kunne jo kanskje lakt til litt om strekkfasthet og flytegrense foreksempel. Dette er jo det som skaper problemer for di fleste i.o.m att dem strammer for hardt,å bang så ryker skruen og man sitter der med huet i ræva og lurer på hva man skall ta seg til Ett lite innslag om gjenging med framgangsmåte med innvendige gjenger og utvendige gjenger er jo greit from dem som ikke går Teknikk og industriell produksjon også da. Forskjellen på metriske og tommegjenger osv,kanskje med en gjengetabell og forklare hva ei gjengelære er er jo litt essensielt også da.

Var mere som forslag til mere info,ikke på noen måte att det er for lite

Dette innlegget er endret av Håskjold: 12 september 2010 - 15:02

[Salient Racing]

Du burde ha med info om links gjenger også, mange hobby mekanikere som sliter med det.

links gjenger

Normalt vil gjengene vikles slik at skruen vil bli skrudd innover ved å vri den mot høyre, men av og til brukes også skruer med «omvendte» gjenger. Disse skrues mot klokken for å skrues innover, og med klokken for utover. Denne typer gjenger blir ofte kalt links-gjenger.

Bruken av dette er begrenset, men det brukes noe innenfor for eksempel industri-maskiner/motorer, i situasjoner hvor normal drift med tiden ville skru skruen ut.

Links-gjenger brukes f.eks. til å feste spindelen i boremaskiner og for å feste høyre pedal til kranken på tråsykler.

Kort om tommer osv

For eksempel i Europa bruker man normalt metriske mål (mm), mens i Nord-Amerika, og Storbritannia brukes tommer i stedet. Metriske - og tomme-gjenger er ikke like, og kan derfor ikke brukes om hverandre. I de seinere år har det blitt mer vanlig å bruke metriske mål både i og utenfor Europa.

Forskjellige hoder

a. Flatt spor, b. Krysspor, c. Pozidriv, d. Torx, e. Sekskant, f. Robertson, g. Tri-wing, h. Torq-Set, i. Spanner hode.

Hodet på en skrue er formet etter hva slags verktøy som skal brukes på den. De vanligste typene i dag er flatt spor, krysspor, Pozidriv og Torx.

Flatt spor er den enkleste av sporene. De brukes fremdeles noe i snekkerarbeid, men er ikke beregnet på maskinell tiltrekning. Verktøyet vil da ofte hoppe ut av sporet.

Krysspor har noe avrundede hjørner inne i sporet, slik at verktøyet skal glippe i stedet for å trekke til skruen for hardt. Dette sporet ble lansert av The Phillips Screw Company, derav navnet Phillips head på engelsk.

Pozidriv ble lansert av Phillips Screw Company og American Screw Company. Det har fire ekstra kontaktpunkter i forhold til krysspor, og er laget for at verktøyet ikke skal glippe. Pozidriv-verktøy bør ikke brukes i vanlig krysspor, men omvendt fungerer greit. Man kan skru en Pozidriv-skrue med et skrujern for Krysspor (Stjernejern) eller et for skruer med flatt spor (Flatjern).

Torx har form som en sekskantet stjerne med avrundede kanter. Typen ble lansert av Textron, Inc. Denne typen skruer er vanlige i datamaskiner, forbrukerelektronikk og etter hvert også i biler, spesielt europeiske biler som Mercedes, BMW og Volkswagen.

Sekskant eller Unbrako er vanlig på møbler, verktøymaskiner og biler.

Firkanthode eller Robertson er vanlig på møbler og gjenstander fra Kanada. Ford Modell T brukte firkanthoder, men skruetypen brukes veldig lite i dag.

Tri-wing brukes som en sikkerhetsskrue, for eksempel der en produsent av noe utstyr ikke ønsker at forbrukeren skal demontere utstyret.

Torq-Set er uvanlig i Norge, men brukes på moderne fly.

Spanner har to runde hull ved siden av hverandre. De er laget for å hindre tukling og hærverk, og tåler mye mishandling. De er vanlig brukt på heiser i USA

Vanlig nøkkelverktøy

skiftenøkkel - justerbar kjeft
fastnøkkel - ikke-justerbar kjeft
ringnøkkel - en ring holder rundt hele hodet på festemiddelet
leddnøkkel
pipenøkkel - en sylinder med innvendig spor for festemiddelet
Torxnøkkel - for festemidler med Torx-hode
Unbrakonøkkel - for et festemiddel med forsenket sekskanthode

Dette innlegget er endret av Salient Racing: 12 september 2010 - 15:13

[MpOle]

er ett par ord jeg vil si.

Selv om jeg har holdt på med mekanikk i flere år. så lærte jeg noe her!
hvor en du fikk ideen fra, så var en genial!

den fungerer like godt for vi erfarne, til di nye og uerfarne. er alltid noe å lære!

bør prioriteres! noen enige?

du kunne kanskje hatt med noe om hvor du får kjøpt diverse ting som verktøy osv.
hadde hjelpt di nye og uerfarne her.


keep up the god work man;D!

[Thebigt]

MpOle, den 12 september 2010 - 15:13 , skrev:

er ett par ord jeg vil si.

Selv om jeg har holdt på med mekanikk i flere år. så lærte jeg noe her!
hvor en du fikk ideen fra, så var en genial!

den fungerer like godt for vi erfarne, til di nye og uerfarne. er alltid noe å lære!

bør prioriteres! noen enige?

du kunne kanskje hatt med noe om hvor du får kjøpt diverse ting som verktøy osv.
hadde hjelpt di nye og uerfarne her.


keep up the god work man;D!

My bra her, men dette er basic i TIP så dette burde dere som har gått tip kunne med mindre dere sov i timen;) da dette ikke er usannsynlig. Det er et par begreper jeg reagerte på en bolt er et sylindrisk emne før bearbeiding. En Skrue er en skrue med sekskant hode innvendig/utvendig. Flat spor stjernespor, torx osv. Denne kan være hel eller delgjenget  Det de fleste forbinder med en skrue er treskruer!

[Evje]

Thebigt, den 13 september 2010 - 20:04 , skrev:

My bra her, men dette er basic i TIP så dette burde dere som har gått tip kunne med mindre dere sov i timen;) da dette ikke er usannsynlig. Det er et par begreper jeg reagerte på en bolt er et sylindrisk emne før bearbeiding. En Skrue er en skrue med sekskant hode innvendig/utvendig. Flat spor stjernespor, torx osv. Denne kan være hel eller delgjenget  Det de fleste forbinder med en skrue er treskruer!

Okei, men en M4x5 skrue eller en bolt? Hvor skal skillet gå? Og slik jeg har oppfattet det mener de fleste at en skrue er liten, og ikke nødvendigvis om den skal stå i stål eller tre. Mens en bolt er helst større. Slik jeg ser det blir det som å blande skrujern og skrutrekker. Og om man blander litt på dette så skjønner jo folk alikevel hva du vil ha. Hvis du ønsker en ubehandlet bolt kan du si at du vil ha et rundjern, eller akselstål.

[kleveng1]

Mye bra info her, spesielt for de pappaguttene som ikke vet hva et skrujern er

[Salient Racing]

Evje, den 13 september 2010 - 21:27 , skrev:

Okei, men en M4x5 skrue eller en bolt? Hvor skal skillet gå? Og slik jeg har oppfattet det mener de fleste at en skrue er liten, og ikke nødvendigvis om den skal stå i stål eller tre. Mens en bolt er helst større. Slik jeg ser det blir det som å blande skrujern og skrutrekker. Og om man blander litt på dette så skjønner jo folk alikevel hva du vil ha. Hvis du ønsker en ubehandlet bolt kan du si at du vil ha et rundjern, eller akselstål.

Jeg er helt enig, min tolkning er lik din her. en skrue er en liten sak, en bolt er noe større. Mange kaller jo franske treskruer for trebolter også nettopp grunnet størrelsen.

[Thebigt]

Evje, den 13 september 2010 - 21:27 , skrev:

Okei, men en M4x5 skrue eller en bolt? Hvor skal skillet gå? Og slik jeg har oppfattet det mener de fleste at en skrue er liten, og ikke nødvendigvis om den skal stå i stål eller tre. Mens en bolt er helst større. Slik jeg ser det blir det som å blande skrujern og skrutrekker. Og om man blander litt på dette så skjønner jo folk alikevel hva du vil ha. Hvis du ønsker en ubehandlet bolt kan du si at du vil ha et rundjern, eller akselstål.

En bolt er ikke noe skrue... En bolt er et råemne som har en fysisk sylindrisk form. Nettop slike man kjøper fra støperier.. Menmen folk har foskjellige meninger og det må man respektere...Er bare min tolkning though siden jeg er vant til metallbeeiarbeiding og mekaniske fag der dette er ofte brukte begreper og derfor må være to forskjellige ting.

[4life]

Sweet tråd. Mye bra lesing

[Thebigt]

Ang. Gjengetappene. De med "roterende gjenger" det er maskintapper som er ment for gjenging i maskin. Du må fortsatt skru disse tilbake når du har gjenget. " roteringen" er till får å føre spona ut av hullet man gjenger. Disse tappene gir my bedre spon og ikke sammenhengende spon (lignende stålull) så disse er å foretrekke foran de "vanlige" tappene som begynner å bli utdaterte i industrien.

[Vegaaard]

Et tips til en rund skrue. sveise på en mutter på utsiden av skrue hode!

[DerbieZ]

Du kan også borre ut skruer. Men da må det være en med mutter, å ikke i gjenstanden.

Du trenger en drill men samme mm som gjengene på skruen.

Da tar du å borrer bent ned til toppen av skruen detter av.

Jeg gjorde det. Det er lett

[Evje]

DerbieZ, den 01 februar 2011 - 16:23 , skrev:

Du kan også borre ut skruer. Men da må det være en med mutter, å ikke i gjenstanden.

Du trenger en drill men samme mm som gjengene på skruen.

Da tar du å borrer bent ned til toppen av skruen detter av.

Jeg gjorde det. Det er lett

Du mener gjennomgangsskrue/bolt? Da er det lettere å skru den til den knekker, eller kappe den. Å borre gjennom kan ta veldig lang tid, og kreve et par bor.
Forøvrig kan du også borre ut skruer som er skrudd ned i gods. Da borrer du opp til maks lille diameter på skruen/bolten, og slår av hodet med meisel og så skrur ut restene med gjengetapp. Evt borre opp til en større størrelse.

[Eirik]

På skruer/bolter som sitter fast kan det være en stor Fordel å slå godt med en hammer på hode til bolten. Gjerne med en dor imellom  hvis det er vondt å komme til.  Hvis ikke dette hjelper så er neste steg varme.
Som vi Alle lærte i naturfagen på skolen så vet vi at stål utvider seg med varme. Har du tilgang til skjærebrænner så kan du ta å varme på mutteren  til den blir så godt som rødglødenes, så er det bare å skru ut skruen/bolten.
Går det ikke Ann å komme til mutteren så kan man også  varme på bolten. Etter at bolten har blitt varmet opp, og deretter fått kjølt seg ned så har den utvidet klaringen mellom bolt og mutter når den var varm, og deretter trukket seg sammen når den har kjølet seg ned. Har man ikke tlgang til skjærebrenner, så kan man bruke sveiseapperat til å sveise på hode til skruen, for å få opp temperaturen. Men husk å la det kjøle seg godt ned!

Skal man slå ut noen gamle lagerskåler som sitter godt fast så tar man å gjør godt rent inni lagerskåla, deretter tar man sveiseapperatet og sveiser inni skåla, helt rundt. En sveis vil alltid trekke seg sammen, så når dette har fått kjølt seg ned så vil lagerskåla nermest dette ut av seg selv:)

[per94]

eg har hatt problem me at eg har knukket min pinnbolt, så at d står igjen ca 2 cm nede i blokken, hva bør eg gjøre ?

to av pinnboltene på venstres side er løse , og no knakk den høgre bak.

bør eg kjøpe gjengestang og lage alle pinnboltene nye ? siden to av di er løse og den tredje er knukket ?

hva heter verktøyet enn må bruke for å skru ut den knukke bolten ? har skjønt at eg må borre ned og bruke en bolt elns som går mot venstre slik at den til slutt får grep og skrur med seg bolten

takker for svar og tips

[Evje]

per94, den 09 juni 2011 - 16:37 , skrev:

eg har hatt problem me at eg har knukket min pinnbolt, så at d står igjen ca 2 cm nede i blokken, hva bør eg gjøre ?

to av pinnboltene på venstres side er løse , og no knakk den høgre bak.

bør eg kjøpe gjengestang og lage alle pinnboltene nye ? siden to av di er løse og den tredje er knukket ?

hva heter verktøyet enn må bruke for å skru ut den knukke bolten ? har skjønt at eg må borre ned og bruke en bolt elns som går mot venstre slik at den til slutt får grep og skrur med seg bolten

takker for svar og tips

Pinneboltene knekker ikke bare sånn. Du har skrudd til med altfor mye moment. Har ikke momentet i hodet, men det er vanligvis på ca 15-20 nm. Det virker kanskje gresk, men dette er veldig lite moment, mindre enn du tror. Det er ikke slik at du skal skru alt hardt til. Her må du bruke hodet selv og finne ut av det. Når du skrur til toppen på en moped så holder det å skru til ca det du klarer ved å kun bruke håndleddet med fastnøkkel(ikke skiftenøkkel) eller en 1/4 " skralle. På det meste skal man (hvis man følger fabrikkens veiledning) skru til med moment. Særlig der det er pakning skal man stort sett alltid skru med moment for å få riktig klem på pakningen. Nå er det ikke like nøye, særlig ikke på en moped. Men på viktigere ting som en bil eller mc bruker man momentnøkkel når man skrur til en topp. Andre plasser man bør bruke moment er på styrekronen der du skrur til gaffelbenene.

Siden du sier du har to cm igjen av pinnebolten så har du plenty med bolt igjen til å bruke en sveise tang/wise-grip tang. Sistnevnte hadde du lett funnet ut av hvis du hadde lest denne tråden. At pinneboltene er løse er ingenting å være redd for, de har bare løsnet når du har skrudd av toppen. Skru to muttere mot hverandre på pinneboltene, og skru på den øverste og skru ned pinneboltene.

Pinnebolten må du bestille hos forhandleren din, det er ingen andre som selger slikt da bolten har en annen strekkfasthet enn det som er vanlig. Til neste gang så husk på at det er strekkbolt på alle motorsylindere, derfor nytter det ikke med gjengestang.

Dette innlegget er endret av Evje: 14 juni 2011 - 16:36